Før i tiden, når det ikke var vanlig med turbo på en standard bil. Da trimmet vi bilen.
Dette ville si at vi måtte enten bytte deler i motoren eller modifisere deler av motoren. For å snakke PC språk, man måtte gjøre noe med « hardwaren» av motoren.
I dag, så er det chiptuning som er ordet. Mao vi gjør noe « softwaremessig» med bilen.
Det er to hovedårsaker til dette.
Turbo og data. Da har man en bil som egner seg godt for chiptuning. Man kan i dag endre parametere som styrer for eksempel turbo og innsprøytingen.
Så for å lage en enkel forskjell på måtene så kan en si det på en slik måte:
- Chiptuning er å endre softwaren i bilen.
- Trimming er å endre - modifisere deler på motoren eller tilhørende deler.
Chiptuning på 1990 tallet
I løpet av 90 tallet kom de små lettløpte diesel turbo bilene på markedet. Disse fikk da en akselerasjon som med like HK kunne måle seg mot bensin. Men med andre fordeler som ett kraftigere dreiemoment lengre nede på turtalls ( rpm) området. Fordeler var lavere forbruk for kunden og mindre giring. For samfunnet også lavere negative utslipp enn før.
Disse bilene hadde turbo og etter hvert mere og mere avanserte data maskiner.
Her startet for alvor chiptuning.
.
På 90 tallet når en chiptunet bil så var ord som å «lodde» chip vanlig.
Chip i seg selv er en liten « brikke» inne i bilens data maskin ( Ecu ) som inneholder data. I dette tilfellet data som styrer motoren både mht drivstoff og turbo trykk. Denne lagrings enheten i Ecuèn kalles en chip, derav navnet chiptuning.
Som kjent blant DVD plater, så er det noen som kan brennes en gang, andre Dvdèr flere ganger. Chiptuning i denne perioden ville ofte si at chippen måtte loddes ut av bilens Ecu, kopieres, lages nytt program, og så programmere ny chip. Så måtte denne loddes inn i bilen og bilen var så chiptunet.
Heldigvis er chiptuning blitt enklere etter hvert.
I denne perioden var det også ofte at en måtte gjøre spesielle grep når en en chiptunet biler med automat kasse. Skulle chiputningen være 100% så måtte en endre parametere som styrte dette. Dette må en ikke i dag.
Chiptuning fra 2000 - 2008
Fra denne perioden ble bilens ecu ytterligere forbedret. Automat kasse styringen ble mere og mer automatisk fra Ecuèn og chiptuning en kunne ofte gjøres via bilens diagnose kontakt. Også kalt Obd kontakt. Seriell tuning, ppc tuning og mange andre flotte ord ble da brukt om chiptuning av bilens Ecu.
Felles nevneren er at chiptuning da foregikk enklere ved at personen som skulle chiptune bilen tok med sin data maskin inn i bilen og koplet seg til der og utførte chiptuningen.
Chiptuning fra 2009 og videre
Her er bilens teknologi og Ecu blitt ytterligere avansert.
Chiptuning via bilens Obd kontakt blir stadig vanskeligere. Bonanza tiden for Ecu chiputning på denne måten er over. Ofte blir det brukt ord som at bilen er sperret for chiptuning. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Men jobben blir normalt vanskeligere. Og en står ofte igjen med at det er spesialistene som før kunne lodde chip som i dag kan gjøre slike jobber. For å chiptune bilen må en nå ofte åpne bilens ecu og kople seg på innvendig, Og nye ord for chiptuning som Bdm tuning og Boot mode dukker oftere og oftere opp. Det som nå skjer er at chiptuning via såkalt eksterne chiputnings bokser mere og mere tar over tuning markedet.
Chiptuning via Boks tuning. ( Power boks )
Dette er en metode hvor chiptuningen ikke gjøres i bilens ecu. Men man monterer en boks på bilen, oftest på motoren, som står der permanent.
Denne måten å chiptune bilen på kom allerede på 90 tallet med analoge og mere enkle bokser.
Disse systemene er etter hvert , som bilen i seg selv, blitt mere og mere avanserte. I dag er chiptuning med såkalte power bokser overlegent mht antall chiptuninger. Dette fordi det er rimelig for kunden. Man får en masseproduksjon av chiptuning en. En slipper betale en fagmann for timeforbruk til innstalasjonen og resultatet for kunden blir veldig bra! Også sammenlignet med ecu chiptuning. Så som nevnt, antall biler som i dag kjører rundt med chiptuning er nok i stort overtall chiptunet med boks tuning.
Chiptuning av bensin biler
Her også er stikkordene turbo og data.
I de siste år så er revolusjonen som kom på 90 tallet på diesel også kommet til bensin markedet. Små lettløpte motorer med turbo kommer ut i vanlige person biler. Dette gjør igjen at også at chiptuning via powerboks har inntatt dette markedet. Både på diesel og bensin motorer er det i dag mere og mer vanlig at man kopler seg på mere enn ett sted på motoren. For eksempel både på turbo siden og brennstoff siden. Så i og med problemet med nye biler, avanserte Ecuèr og tuning sperre så blir her også chiptuning via powerboks meget aktuelt.
Chiptuning og drivstoffbesparelse.
Dette er mer opp til føreren…………
En chiptunet bil vil normalt sett spare drivstoff på lite og mellom gass.
For å lage ett enkelt og lettforståelig bilde: En tenkt tuning- man endrer kun en ting - man øker turbo trykket.
Hver antennelse inne i forbrenningskammeret har nå mere trykk og eksplosjonen av den samme mengden drivstoff gir mere kraft. Det er lett å forstå at en da på lite og mellom gass får mere kraft ved å trykke gasspedalen likt inn som før. Mao man må redusere inntrykket av gasspedalen for å holde lik fart på bilen.
Men hva så med full gass? Ett større turbo trykk i seg selv gir ikke nødvendigvis «vesentlig» mere kraft på full gass. Her må man også tilføre mere drivstoff.
Derfor: I de øyeblikk du kjører på full gass på en chiptunet bil. Så bruker du opp en del av det du har spart.
Mao- chiptuning og drivstoff besparelse henger veldig sammen med førerens bruks adferd.
